fbpx
Varmeeffektive klenodier: Bruk av historiske vedovner kan være forenlig med miljøvennlig oppvarming. Alt avhenger av fyringsteknikken.
Varmeeffektive klenodier: Bruk av historiske vedovner kan være forenlig med miljøvennlig oppvarming. Alt avhenger av fyringsteknikken.

Rundbrennerens renessanse

Tekst og foto: Lena Johnsen

Har du en gammel, rusten ovn som ligger i kjelleren, på stabburet eller på låven? Med litt tid og omsorg kan den igjen bli til nytte og glede.

Med sine vakre mønstre og krone er rundovnen en av våre kulturhistoriske skatter, og den var å finne i mange trønderske stuer. Ovnsproduksjonen i Norge er et svært viktig kapittel i norsk jernverksindustri, og den eldste kjente, daterte norske ovnen er fra 1638. Den rike tilgangen til jernmalm gjorde det mulig å masseprodusere ovner og etterspørselen etter norske støpejernsovner vokste frem til midten av 1800 – tallet. Da var det hele 50 ulike produsenter av ovner i Norge.

Ovn som hobby
– Gamle ovner er brukskunst på sitt beste, sier Eivind Raade som har restaurering av gamle ovner som hobby. Han ble bitt av «ovnsbasillen» da han pusset opp en leilighet i en gammel bygård, og var på jakt etter tidsriktige interiørløsninger. – Det var to pipeløp i leiligheten, og jeg fikk tak i to eldre ovner som jeg sandblåste og lakkerte, sier Raade som de siste 13 årene har trålet utallige kjellere, stabbur og fjøs på jakt etter gamle ovner. – Ofte er de preget av tidens tann, har sprekker eller mangler deler. Men det meste kan repareres, sier Raade som nå har garasjen full av deleovner, støpeformer og utstyr for sandblåsing. – Den perfekte hobby for en skiftarbeider som meg!

Trendy med gammel ovn
I følge Raade er det som oftest en grei jobb for de fleste å sette i stand en gammel ovn. – Dersom det ikke er store sprekker eller manglende deler er det stort sett snakk om en runde med stålbørste og ovnssverte. Den ildfaste steinen innvendig skiftes også relativt enkelt med nye steiner og egnet mørtel, eventuelt med ildfast stampeleire som kan bestilles hos de fleste varmeforhandlere, sier han og forteller at det finnes flere restauratører som selger monteringsklare antikke ovner i alle former og størrelser. – Det er blitt populært med gamle ovner igjen og vi ser at stadig flere ønsker å smykke stua med en gammel rundbrenner eller etasjeovn.

Følg regelverket
Tidligere var ovner eldre enn 1940 unntatt kravene til utslipp, og det var fritt fram for å montere slike ovner. I 2010 bortfalt dette unntaket, men man kan derimot få unntak der det er nødvendig å ta hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning. – Når det gjelder forurensning har de gamle ovnene et ufortjent dårlig rykte, sier Raade. Han forklarer: – Nylig ble det på oppdrag fra Riksantikvaren gjennomført ulike tester på hvor stort partikkelutslippet er fra ovner produsert før 1940. Med variasjoner mellom de mange forskjellige typene har resultatet overrasket forskerne. Spesielt etasjeovnene kom godt ut med utslipp på nivå med gjennomsnittet av moderne ovner, sier Raade og understreker at dette forutsetter fyring med god trekk og tørr ved. – Små, men hyppige ilegg er fordelaktig. Fyller du opp ovnen med ved og struper igjen trekken kan du få en moderne «rentbrennende» ovn til å slippe ut vel så mange partikler som de verste av de gamle. I tillegg soter du ned pipa med påfølgende fare for pipebrann. Det er altså fyringsteknikk og ikke alderen på ovnen som bestemmer hvor «rent» du fyrer, sier han. Nyinstallasjon av gammel ovn kan være søknadspliktig. Raade anbefaler derfor alle som har en drøm om å montere en gammel ovn i stua om å kontakte sin lokale feier for råd og veiledning.

 

 

 

Kollegaene trives i «stua», som de kaller det. Her har de møter, både formelle og uformelle.
Kollegaene trives i «stua», som de kaller det. Her har de møter, både formelle og uformelle.

Godt arbeidsmiljø

Tekst og foto: Lena Johnsen

Fargene og materialene vi omgir oss med til daglig påvirker oss på ulike måter. Dette har gjengen i Boli fått erfare.

I en årrekke har interiørdesignere pekt på hvordan omgivelsene våre har mye å si for hvordan vi føler oss og hvor produktive vi er. Dette understøttes til en viss grad av forskning, og skal vi tro meglerne i Boli er dette en vedtatt sannhet!

Merket effekten umiddelbart
– Det føles som om vi endelig har sluppet ut etter flere år innelåst et sted, ler daglig leder Øyvind Krogstad. Han forteller at de lenge har hatt et ønske om å oppgradere kontorlokalene, som før besto av hvite vegger, glass og harde fliser på gulvet. Boli kontaktet interiørdesigner Hanna Sara Brende, med en enkel oppdragsbeskrivelse : – Gi oss et triveligere kontorlandskap!

Små detaljer er med på å løfte hele kontorlokalet

Vekk med hvite vegger
Hanna Sara Brende forteller : – Hvite vegger og harde materialer gjør omgivelsene mer sterile og mindre vennlige. Det blir også vanskeligere å fokusere og jobbe over lengre tid. Øyet tar inn for mye lys og sender stresssignaler til hjernen, som igjen gjør at vi blir fortere sliten, får hodepine og generelt høyere sykefravær. Og alikevell males det hvitt og grått over en lav sko i kontorlandskap. «Det e tuillat!»

Egen «stue»
Det nye kontorlandskapet til Boli er nå fritt for hvitt. Veggene er malt i varme farger, og materialene er i tre. Den harde gulvflisen er byttet ut med teppeflis. Grønne planter og kunst på veggen er også med å bidra til en opplevelse av et hjem. Meglerne har fått et eget «stueområde» hvor de kan ha interne møter eller rett å slett se en fotballkamp sammen etter jobb. – Vi merket umiddelbart at skuldrene sank et par hakk, sier megler Trond Unhjem. Han forteller at de trives bedre på jobb, og at de med den nye utformingen lettere får øyekontakt med kundene når de kommer inn i lokalet.

Lavere skillevegger mellom pultene gjør at meglerne får øyekontakt, både med hverandre og kundene som kommer inn døra.

Rom for gode møter
Krogstad forteller at meglerne drar nytte av å sitte sammen, de får bedre informasjonsflyt og blir mer effektive. – Vi selger hus, og er avhengig av å få kundens tillit. Da er det helt selvsagt at et førstemøte mellom kunde og megler bør finne sted i gode og behagelige omgivelser, der man kan senke skuldrene og ta en uformell prat for å bli bedre kjent. Litt som i en stue, sier han.

IMG_2858

Megleruttrykk del 2

Som eiendomsmeglere får vi ofte spørsmål om forskjellige ord og uttrykk som står i salgsannonser og prospekter. Vi har laget en kort innføring i terminologien som brukes av meglere.

Fellesgjeld:
Dette er andelen av borettslagets eller aksjelagets gjeld. Fellesgjelden kommer i tillegg til kjøpesummen, og nedbetales gjennom fellesutgiftene. Fellesgjelden er som regel gjeld tatt opp i forbindelse med bygging og vedlikehold av boligene. Den enkeltes andel av fellesgjelden benevnes "andel fellesgjeld". Renter og avdrag av fellesgjeld betjenes gjennom månedlige fellesutgifter. Fellesgjeld er den gjelden borettslaget har felles. Andel fellesgjeld er den delen av fellesgjelden som hver enkelt leilighet står ansvarlig for.

Energiattest:

Alle bustader og yrkesbygg som blir solgt eller leid ut skal ha en energiattest. Yrkesbygg over 1000 m2 skal alltid ha gyldig energiattest. Energiattesten bestå av et energimerke som viser bygningen sin energistandard.Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter.

Energikarakteren
Går fra A (best) til G (svakest). Karakteren gir en samlet vurdering av bygningens energibehov, det vil si antall kilowatt-timer som bygningen eller boligen er beregnet å trenge per kvadratmeter for normal bruk. Energikarakteren er basert på en beregning av levert energi, uavhengig av faktisk målt energibruk.

Oppvarmingskarakteren
Gir informasjon om energibehovet til oppvarming av rom og tappevann kan dekkes av andre energikilder enn strøm og olje. Oppvarmingskarakteren sier ingenting om hvor mye energi bygningen eller boligen bruker, kun i hvilken form denne energien kan brukes ut fra det oppvarmingsutstyret som er oppgitt.

Erik Oksvold trives som plommen i egget i leilighet. – Jeg har kjøpt meg god samvittighet, sier han.
Erik Oksvold trives som plommen i egget i leilighet. – Jeg har kjøpt meg god samvittighet, sier han.

Fra 280 til 80 kvadrat

Tekst og foto: Lena Johnsen

Erik Oksvold ønsket en enklere hverdag, og byttet ut eneboligen med en leilighet.

– Endelig kan jeg kose meg på terrassen med god samvittighet, ler Erik Oksvold mens han setter seg godt til rette i rottingsofen. Solen skinner på Guldbergaunet i dag, og det er på slike dager Oksvold reflekterer over hvordan det var å bo i en enebolig med stor hage. – Det var alltid noe som jeg burde ha gjort. «Jeg burde ha klippet hekken, jeg burde ha beiset et strøk på plattingen, jeg burde…jeg burde.» Jeg føler jeg har tatt fritiden min tilbake, smiler han.

 

Oksvold forteller at det var en lang prosess å bestemme seg for å selge eneboligen, å flytte til en leilighet på 80 kvadrat. – Tanken måtte modnes litt, ja. Da jeg først bestemte meg, gikk det fort. Jeg måtte jo kvitte meg med en del møbler og ting fra huset, som jeg ikke fikk plass til i leiligheten, og underveis kjente jeg på frihetsfølelsen mer og mer, sier han og legger til at å bo i leilighet passer bedre for livsstilen hans. – Jeg er mye ute å reiser, og synes det er godt å slippe å bekymre meg for snømåking eller plenklipping når jeg er bortreist!

Selveier eller borettslag?

– Leilighetskjøpere er opptatt av beliggenhet og ikke minst enkelhet i form av heis, parkering, vaktmestertjenester, parkering. Mange ønsker å bruke tiden til andre ting enn vedlikehold og plenklipping, og bytter fra enebolig til leilighet nettopp på grunn av at de ønsker å slippe slike oppgaver, sier eiendomsmegler MNEF Øyvind Krogstad i Boli. I praksis er det slik at de som er på boligjakt først og fremst tenker på pris og beliggenhet, og ikke eierformen på objektet. I følge Krogstad er det fordeler og ulemper med begge eierformene, noe man må ha et bevisst forhold til når man skal kjøpe leilighet.

Kjøper du bolig i et borettslag eier du en andel i borettslaget, og får enerett til bruk av din bolig. Kjøpesummen består av et innskudd pluss andel fellesgjeld. Størrelsen på andel gjeld har betydning for størrelsen på husleien.– Du må forholde deg til borettslagets husordensregler og vedtekter, som blant annet kan innebære restriksjoner knyttet til husdyrhold, utleie, påbygg og andre endringer. Ved kjøp av borettslag slipper du å betale 2,5% av kjøpesummen i dokumentavgift, forklarer megleren. Han anbefaler at de som ønsker å kjøpe seg inn i et borettslag bør sjekke vedtektene nøye og se om det borettslagets medlemmer eller medlemmer av boligbyggelaget har forkjøpsrett på boligen du ønsker å kjøpe.

– Borettslagets eller boligbyggelagets medlemmer kan ha rett til å tre inn i høyeste bud, forklarer han.

Kjøper du selveierleilighet så eier du boligen selv, med de rettigheter og plikter det innebærer. Du kan pantsette den, leie ut eller pusse opp uten å innhente tillatelse fra noen. – Du betaler alle boligrelaterte utgifter selv, blant annet kommunale avgifter, forsikring og kostnader til vedlikehold og oppgradering. Ved kjøp av selveierleilighet må du ta høyde for at du må betale 2,5% av kjøpesummen i dokumentavgift til staten, sier Krokstad og legger til at man uansett eieform alltid bør ta høyde for fremtidige felles oppgraderinger av som for eksempel fasadeendringer, bytte av tak og vinduer, vedlikehold av heis og fellesarealer.

– Det er ofte totalprisen, beliggenheten og de månedlige fellesutgiftene mer enn eierformen som avgjør beslutningen om valg av selveier eller borettslag, avslutter Krogstad.

IMG_2858

Megleruttrykk

Som eiendomsmeglere får vi ofte spørsmål om forskjellige ord og uttrykk som står i salgannonser og prospekter. Vi har laget en kort innføring i terminologien som brukes av meglere.

P-rom:
Primærrom (p-rom) er bruksarealet av primærdelen i boligen. Primærdelen er en samling av de primære rommene i boligen. Retningslinjene har NS 3940:2007 som utgangspunkt, men inneholder presiseringer for arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter. Rom defineres etter bruken av rommet på befaringstidspunktet, selv om bruken kan være i strid med tidligere eller gjeldende byggeforskrifter. Da det ikke foreligger en spesifikk definisjon av hva som er primære rom (P- ROM) og sekundære rom (S- ROM), vil benevnelsen av enkelte rom fastsettes etter skjønn.

S-rom:
Sekundærrom (s-rom) er det resterende arealet i boligen som ikke er primærrom. For eksempel kott, uinnredet loft, garderober, garasje, boder og gang, inklusive trapp mellom rom. Retningslinjene har NS 3940:2007 som utgangspunkt, men inneholder presiseringer for arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter. Rom defineres etter bruken av rommet på befaringstidspunktet, selv om bruken kan være i strid med tidligere eller gjeldende byggeforskrifter. Da det ikke foreligger en spesifikk definisjon av hva som er primære rom (P- ROM) og sekundære rom (S- ROM), vil benevnelsen av enkelte rom fastsettes etter skjønn.

BRA:
Bruksareal BRA er bruttoareal (BTA) minus arealet som opptas av yttervegger. Boenhetens totale bruksareal. Samlet BRA er P-rom + S-rom.

BTA:
Bruttoareal (BTA) er ved taksering definert som arealet som begrenses av omsluttende yttervegg i gulvhøyde og/eller til midt i skilleveggen til annen bruksenhet og/eller fellesareal. Bruttoarealer begrenses av ytterveggers utsider og/eller til midt i skillevegger mot annen bruksenhet/fellesareal.

«As is klausul»:
En «som den er»-klausul, som innebærer at selger har begrenset ansvar for etteranmeldte feil og mangler ved boligen. Klausulen gjelder ikke for feil og mangler selger visste eller burde visst om. Selgers risiko for eventuelle skjulte feil og svakheter ved eiendommen reduseres med dette i forhold til avhendingsloven. Eiendommen har uansett en mangel, jfr. avhendingsloven § 3-9, dersom selger forsømmer sin opplysningsplikt etter avhendingsloven § 3-7 eller § 3-8. Det samme gjelder dersom eiendommen viser seg å være i vesentlig dårligere stand enn hva kjøper hadde grunn til å forvente ut fra kjøpesummen og forholdene for øvrig.

Dokumentavgift:
Dette er en pålagt avgift til staten når eiendomsretten til fast eiendom blir tinglyst. Den betales av kjøper og utgjør 2,5% av kjøpesummen. Ved kjøp av andels- eller aksjeleilighet betaler man ikke dokumentavgift.

Hagen på Holtaunet har flere ulike sitteplasser. Plattingen under det store treet ble bygd i fjor, og paret holder på å plante ulike busker rundt. (Foto: Lena Johnsen)

Trives best ute

Tekst og foto: Lena Johnsen

 Når man skal velge bolig er det mange som er opptatt av interiør, kvadratmeter og planløsning. Men for John og Beathe Fornes var uterområdet det aller viktigste. De trives best utendørs, og i hagestua.

– Vi er vel kanskje litt over gjennomsnittet hageinteresserte ja, ler John. Sammen med kona Beathe bor han på Kringla, på plassen de kaller «Holtaunet». Her sto det i sin tid en gammel forfallen gård, men paret så potensialet i plassen og bygde nytt hus. – Vi startet i det må med å rydde tomta og plante rundt huset, og utvidet gradvis hagen til det vi har i dag, sier paret som nå har mellom 350 - 400 busker og trær og hele 1400 stauder i hagen sin. – Noen samler på frimerker. Vi samler på stauder!

En livsstil
Paret tilbringer mer tid utendørs enn innendørs, spesielt på sommerhalvåret. – Vi starter utesesongen rundt påsketider, sier John som har bygd en gapahuk, pergola og grillplass øverst på tomta. Etterhvert bygde paret en hagestue, som også har rom for nyttevekster slik som tomater, chili og ulike urter. – Her sitter vi året rundt. Vi har fått installert vedovn, så her lider vi ingen nød selv om det er minusgrader ute, sier Beathe og forteller at de feirer nyttårsaften inne i hagestua.

Bygg opp uterommet
I  følge  ekteparet Fornes  kan man  tenke  på  hagen  som  et  hus.  – Du  lager  gulv,  vegger og tak.  Gulvet  kan  være  plen,  platting,  grus  eller  steinheller.  Veggene busker, hekker  eller  høye stauder. Taket kan være trær eller pergola. Vi har bygd opp flere skjermvegger som plantene kan klatre i.  Man kommer langt med litt kreativt gjenbruk, sier Beathe og viser frem en vegg laget av armeringsjern og hesjestaurer. I hagen har de flere soner, med ulik beplantning og bruksområder.

– Vi liker at man kan gå rundt i hagen, og stadig oppdage noe nytt. Vi er ikke opptatt av at alt skal være striglet. Dette er ingen prydhage, sier Beathe bestemt.

Får besøk fra hele fylket
Hagen på Holtaunet har etterhvert blir kjent i hagemiljøet. John og Beathe har de siste årene fått stadig flere besøkende, og paret bestemte seg tidlig for å ønske gjestene velkommen. – Vi synes bare det er artig at folk vil se hagen vår, men vi ønsker gjerne å være hjemme når folk kommer innom, ler John. Han forteller at de i de tre siste årene har arrangert plantemarked i hagen.  – Det første året kom det 500 stykker. Vi fikk litt bakoversveis for å si det sånn, smiler han. Paret forteller at de tar dette som et tegn på at mange har interesse for hage og uterom. – Noen har hytte, og  andre har hage. Vi trives i allefall best med fingrene i jorda!

Hagen består av flere «rom», ofte med en egen inngang. (Foto: Lena Johnsen)
Over alt i hagen finner vi kreativt gjenbruk. Slik som disse kannene med blodbeger i.  (Foto: Lena Johnsen)
- Nå er det naturlige elementer som gjelder, forteller Dina. Fargespekteret er i varme, naturlige farger, som blått, jordfarger og duse rødtoner.
- Nå er det naturlige elementer som gjelder, forteller Dina. Fargespekteret er i varme, naturlige farger, som blått, jordfarger og duse rødtoner.

Lek med naturlige elementer

- Det viktigste når du skal innrede boligen din, er at du må kjenne på hva du selv liker. Ikke tenk på hva naboen har eller hva som er trendy, sier interiørdesigner Dina Beate Werstad.

Interiøret skal være behagelig. Komfort har blitt moderne, i form av stoff, materiale, utforming og farger.

- Nå er det naturlige elementer som gjelder, forteller Dina. Fargespekteret er i varme, naturlige farger, som blått, jordfarger og duse rødtoner. Vi tørr å leke mer med mønstre og materialer, som mønstret tapet eller flis i fiskebeinsmønster.

Vi mikser materialer. Røft og hardt, som mikrosement, mot mykt, som ull, lin, skinn og velur.

– Velur blir også i kontrast med de naturlige elementene. Dette gir et eksklusivt uttrykk, samtidig som det faktisk er veldig lett å rengjøre, utdyper Werstad.

Interiøret har organiske former, som runde vaser og møblement som flyter i formene. Grønne planter, kunstige eller ekte, er i vinden, nesten som en innendørs jungel.

– Vi har blitt mer miljøbevisst, sier hun. – Vi har stort sett for lav luftfuktighet hjemme, og plantene hjelper på dette.

Andre tips for å øke luftfuktigheten er vanndamp. – Tørk klærne dine på stua, istedenfor i trommelen. En gang i blant kan du bruke litt mer vann når du vasker golvet eller ikke bruk kjøkkenvifta når du lager mat, forklarer hun. Interiør i treverk er også blitt mer trendy.  Dette hjelper også på inneklima.

Gjenbruk har også blitt moderne. – Det er enkelt å gjøre dette selv, smiler Dina. – Gi et gammelt bord nytt liv ved hjelp av et malingsstrøk eller kontaktplast og nye ben.

Dina Beate Werstad fra Dinas Interiør
Dina Beate Werstad fra Dinas Interiør